Dualitet er et hjelpemiddel for din personlige utvikling


One of the Schools of Mastery
Studie hefte nr. 3


Diamond

3. Dualitet

3.1 Hva betyr dette?

Dualitet beskriver polaritet - ytterligheter. Det som er maksimum her og maksimum der med grader i mellom.

Se på følgende pendel – den illustrerer ytterligheter.

pendel.jpg

Ytterpunktene gir deg valg muligheter.

Eksempel: Den ene ytterligheten kan være slem gutt og den andre snill gutt...

Det betyr ikke at du velger en av ytterlighetene. I stedet har du muligheten til å velge hvor som helst mellom de to ytterlighetene...

Velger du en vurdering nærmere midten minsker du ytterlighetene. Dualiteten pusses ut, blir svakere.

Står du stille i midten observerer du bare det som skjer. Du har sluttet å bedømme.

Å slutte å gjøre bedømninger er målet i vår utvikling og det var derfor som verktøyet dualitet ble opprettet av Kilden.

Skaper dualitet noe mer enn valgmuligheter?

Den skaper forskjeller. For eksempel kan slem være en ytterlighet og snill den andre ytterligheten. Der imellom har du grader av forskjeller.

Vanligvis blir dualitet sett på som ytterligheter uten noe imellom.

- Du er ok – du er ikke ok.
- Du er høy – du er lav.
- Du har rett – du har feil.
- Du er smart – du er dum.
- Du er tynn – du er tykk.
- Du bygger kjærlighet – du sår hat.
- Du skaper samhold – du skaper splittelse.

Dualitet ble gitt til deg for at du skulle kunne øke dine erfarenheter. Dualitet gir deg muligheten til å uttrykke kilden i deg selv og derigjennom ekspandere det du erfarer. Din objektivitet øker.

Hva betyr dette å uttrykke kilden i deg selv?

sirkel_dualitet

Din sanne tilstand er den ikke-fysiske tilstanden. Den du var før du føddes og den du returnerer til etter det du kaller døden. Det finnes ingen død.

Den større lysegrønne sirkelen illustrerer din ikke-fysiske tilstand. Den lille blå prikken i midten er din fysiske kropp. Akkurat nå eksisterer du i to tilstander - den ikke-fysiske og den fysiske-kroppen.

Den fysiske kroppen bor i den større ikke-fysiske kroppen.

Den større ikke-fysiske kroppen er forankret i den fysiske. Med andre ord, de er forbundet med hverandre. De er en.

Den større ikke-fysiske kroppen lever alltid i total glede, i total kjærlighet, i total kunnskap, i total balanse. Den godtar ikke noe mindre enn det totale.

Den fysiske kroppen styres av hjernen, ditt sinn. Dette sinnet kan fokusere innover og være i balanse med den-du-egentlig-er, den ikke-fysiske kroppen. Sinnet kan også fokusere utover og bort fra den-du-egentlig-er.

Gjennom å søke innover etter balanse, gjennom å ekspandere; gjennom å etterstreve å være i balanse med kilden inne i deg (den-du-egentlig-er) blir du et finere menneske.

Når du gjør dette uttrykker du kilden i deg selv.

Det er også da som du pusser ut dine behov for å uttrykke ytterligheter.

Når du ikke går denne veien er du fastlåst i dualitet, innenfor spesifikke rammer som du kaller valg.

Du skaper dine erfarenheter gjennom de friksjonene du erfarer i din verden av dualitet. De skaper smerte og lidelse. Før du føddes var du klar over dette, samtidig var du begeistret fordi du så at disse friksjonene ville hjelpe deg med å utvikles, slik at du en dag skulle kunne uttrykke den-du-egentlig-er i alle av livets ulike situasjoner.

Smerter og lidelser som du ikke vil ha, kommer til deg fordi du ikke forstår spillets regler. Loven om tiltrekning ER og arbeider 24 timer i døgnet, syv dager i uken, selv om du ikke forstår den.

Loven om tiltrekning sier at likheter tiltrekker seg likheter. Denne loven styrer alt i hele universet.

Studer dette. Sett det opp mot dine erfarenheter slik at du ser.

Du har plassert eneveldige absolutter på det som heter dualitet. Også innenfor ulike prosesser har du gjort det. Eks:

Vi har rett – de har feil.
Vi ligger føre – de ligger etter.

Skaper ikke dette forventninger? Er ikke dette å se på tingenes tilstand på en subjektiv måte, på en begrenset måte?

Du forventer at noen kommer til å gjøre slik eller slik, hvilket er en av ytterlighetene.

Om noen ikke lever opp til denne forventningen så angriper du de helt til de gjør dette, ikke sant? Og du rettferdiggjør denne handlingen gjennom din hjernes dualitets tanker.

Det som skjer er at du umiddelbart bedømmer. Det hele gir deg muligheten til å bedømme.

En bedømming kan være både en bedømming og en ikke bedømming. Så bedømming i seg selv kan også gjøres til en dualitet.

Det er bare solen i vårt univers som ikke er dualitet. Alt annet kan bli representert som en dualitet. Kanskje sier du:

Hva med månen? Månen er ikke en gang konstant i seg selv, basert på hvilket punkt du ser på den fra. Solen er alltid konstant.

Dualitet har en veldig viktig funksjon.

Du kjenner sikkert til den filla og det slipemidlet som juveleren bruker for å polere fasettene - sidene på en diamant.

Juveleren polerer og polerer. Så skyller de av slipemiddelet under vann og diamanten skinner i all sin glans. Dette kjenner du til.

Dette er også hva din dualitet gjør. Den sliper og polerer dine fasetter.

Dualitet har blitt skapt av din Kilde for å skape en liten pause i dine ytringer. Du er den ytterste manifesteringen av din kilde.

Kilden har deg i seg. Forbindelsen med kilden er derfor konstant tilstedeværende.

I denne lille kosmiske pausen i dine ytringer velger du om du vil uttrykke og erfare det guddommelige som ligger forankret inne i deg, eller om du ikke vil bruke det, eller i hvilken grad du velger å uttrykke og erfare det guddommelige.

Din Kilde ønsker å uttrykke seg gjennom det som er Skapelsen og å erfare innenfor det som er Skapelsen.

Dette kan gjøres fra et passivt ståsted innenfor dualitetens ytterligheter, om du velger å stå der i midten, til du velger å uttrykke det guddommelige i deg.

Ser du på pendelen vil du se at området mitt imellom ytterlighetene er det passive området. Å holde deg i midten hvor du bare observerer uten å bedømme er første skritt å ta.

Det som hindrer deg fra å uttrykke kilden er følgende...

Du er oftest fokusert på det du ikke vil. Gjennom å fokusere på dette er ditt sinns tanker fokusert på det som har vært eller har skjedd eller du fokuserer på tingenes tilstand her og nå.

Dermed trer det du ikke vil frem. I denne tilstanden sender du ut vibrasjoner om hva du ikke vil. Loven om tiltrekning vil umiddelbart starte å tiltrekke seg mer av det du ikke vil.

Herved blir du fastlåst i dualitetens verden.

Fokuser i stedet PÅ HVA DU VIL.

Hva du vil er drømmer om hvordan du vil fremtiden skal bli. Så fort du skifter fra å tenke på hva du ikke vil til å tenke på hva du vil, kommer du til å oppdage at du også skifter følelser og vibrasjoner.

Spørsmålet eller tanken hva vil jeg? gjør at du snur deg og begynner å gå innover i retning av den-du-egentlig-er. Du nærmer deg Kilden inne i deg.

Denne teknikken sammen med det å stå stille i midten og observere uten å dømme er veien å gå. Dette er noe som alle kan lære å mestre. trening og atter trening...


Earthchildren2

Et lite dypt tillegg om pusten din som kan være noe å tenke over om du velger slik:

Når du puster inn, mottar du fra din Kilde. Du erfarer på innpusten.

Når du puster ut, uttrykker du det erfarte. Du snakker til din Kilde.

I denne inn og ut pust skjer skapelse på dypeste plan. Når det er balanse mellom disse to bare Er du.

Når det er balanse mellom det du erfarer på innpusten og det du uttrykker på ut pusten lever du i øyeblikket; lever du her og nå.

Et øyeblikk er en innpust og en ut pust.

Var det denne balansen Jesu trente på fra øyeblikk til øyeblikk?




3.2 Verden er En

Atskillelsen er en løgn. Du og jeg er ikke sant.
Vi har bare glemt. Vi husker ikke lengre. Ekspanderer
vår bevissthet vil vi oppdage at vi all er En.

Om verden og Altet inklusive hele Universet er en stor diamant, er du en av fasettene i den diamanten. Jeg er en annen fasett. Vi er knyttet til hverandre via millioner av usynlige, uhåndgripelige energi tråder. Vi er En.

Dualitet finnes ikke.

Du er energi vibrasjoner. Jeg er energi vibrasjoner. Luften mellom oss er energi vibrasjoner.

Men dette er ikke synet i verden i dag; akkurat nå. Vi ser på oss selv som atskilt fra resten.

Vi ser på verden som om den bestod av deler atskilt fra alt det andre. Dette synet har ført verden dit vi er akkurat Nå!

Vi ser også på vår Kilde som skaperen av alt dette, men atskilt fra skapelsen.

Vår religion har gitt oss dette synet. Der fant aldri sted noen atskillelse. All religion er menneske skapt.

Men vi trodde på den og lever i denne begrensede dualistiske troen. Vår politikk og vår lovgivning fortsetter denne tankegangen for å bevare alt slik det er.

Samtidig bevitner vi handlingslammet verdens forfall.

Våre systemer for valg har bare til oppgave å bevare det som er etablert. Det samme gjelder også skolesystemet. Barna skal være som mor og far var; de skal gjøres slik alle tidligere generasjoner har vært.

Det store paradoks er at vi kaller det demokrati. Et mer sannferdig ord ville vært å kalle det ”sove medisin”. Fastlåst i dualitet ser du ikke hva som skjer.

Når vi innsikt og aktualiserer det høyeste beste vi var ment å være vil vi oppdage at vi er den ytterste manifesteringen av vår kilde, at kilden er i oss og vi i den. Vi er guddommelige. Det er viktig at denne innsikten oppnås, at vi innser hvem vi er.

Innsikten vil forvandle vår vakre verden til paradiset på jorden om nok mennesker får den.

Vår Kilde skapte treet, men er ikke treet hevdes det. Vår Kilde skapte deg og meg, men er ikke deg og meg. Ser du hvorfor de vil at vi skal TRO dette?

Atskillelsen er et tre dimensjonalt syn begrenset til vår tre dimensjonelle verden. Synet er feilaktig og har ledet oss til kanten av stupet. Vi er der Nå!

Samtidig motsier religionen seg selv gjennom å hevde at vår kilde er i alt over alt, hvilket er sannhet.

Treet er i Kilden og Kilden har treet i seg. De er En. Alt er En. Å si at treet er Kilden er helt riktig. Det er også riktig å si treet er meg og jeg er treet. Alt er En.

Atskillelsen er en av hovedgrunnene til at frykt og dualitet fortsatt styrer verden og ikke kjærlighet. Med utgangspunkt i at alt er En, la oss se på mennesker og det vi kaller problem for å illustrere et område, en vei å gå.

Mulighet

Problem

Trussel

Hva er et problem? En konstruksjon i dualitet?

Noen velger å se på problem som en trussel. Dette leder til destruktivitet.

Man stopper opp fordi trusselen mot fortsatt fremdrift oppfattes som et stoppe- tegn. Gjennom å sette fokus på trusselen vokser trusselen, fordi alt du fokuserer på vokser. Dette er loven.

Om du fokuserer på det negative vokser det.

Fokuserer du på det positive vokser det. Dette skjer fordi du er skaperen. Du er den ytterste lenken i skapelsen.

Gjennom å fokusere på terror bygger de terror. Gjennom å fokusere på frykt og kontroll vokser frykt og kontroll.

Disse dualistiske modellene brukes for å styre deg fordi du er fastlåst i dualitet.

Situasjonen er død med et trussel syn – du, ideen, ja hele prosjektet dør der og da. Synet hindrer deg fra videre vekst.

Dette er måten de fleste velger å se på et problem i dag.

Trusselen og muligheten er En.

Det kinesiske tegnet for trussel betyr både trussel og mulighet. Tegnet brukes for begge sakene.

De drukner i hverandre i midten. Der dør dine illusjoner og problemer er en illusjon. De eksisterer bare i ditt sinn.

Dette begrensede synet hindrer deg fra å se at trusselen er et frø som kan vokse til en blomst – nemlig en mulighet.

Når den innsikten er oppnådd slutter problemer å eksistere. De erstattes av tillit til at de løser seg. Tilliten er Guddommelig.

En lov lyder - I alle problem finnes frøet til en større storhet.

Dette synet skaper mental innsikt. En begynnelse.

Frøet, problemet er det lavere. Muligheter er det høyere. Frøet inngår i det høyere og det høyere har frøet i seg. De er ikke i konflikt. De ser ikke på hverandre som en trussel. De holder hånda – de er en.

Med utgangspunkt i denne loven vil man se på problemet som en mulighet.

Det finnes et frø her et sted som vil lede til en løsning, til noe større. Gjennom praktisering av et slikt syn har du startet en transformasjon mot det høyere, mot visdom.

Jeg ser ikke frøet eller løsningen akkurat nå, men et sted er den, fordi det sier loven. La oss lete etter dette frøet. Dette er den objektive, den kreative vei.

Det å løse et problem skaper vekst. Det er derfor problemet er der – for å gi deg en mulighet til å velge vei, en mulighet til å vokse.

En dag skal alle se at de skaper alt gjennom egne valg.

Det er flere mentale dualistiske veier å ta seg an et problem på som leder til økt forståelse. Disse veiene vil lede deg til et punkt på veien hvor alle dine problemer en dag slutter å eksistere. Her er begynnelsen på en slik vei.

1. Hva er egentlig problemet? Analyser det. Vær så spesifikk som mulig.

2. Studer problemet inngående før du sovner. Bruk de siste 15 – 20 minuttene til dette. Det du gjør de siste 30 minuttene før du sovner repeterer hjernen flere ganger under natten.

3. Legg papir og penn på et bord ved siden av sengen – våkner du etter å ha drømt må du skrive ned drømmen. Du vil ikke huske den senere om du ikke skriver ned den. I dine drømmer presenteres ofte løsninger.

Drømmene dine hindrer dine tanker fra å bedømme og ta feil konklusjoner basert på dualitet.

4. Gi slipp på problemet. La sinnet og din intuisjon ta over fra og med nå. La sinnet finne blomsten. La sinnet transformere deg mot det høyere.

5. Løsningen kan komme som en drøm eller som lynnedslag fra klar himmel. Skriv ned svaret.

6. Er drømmen full av symboler eller andre personer, plasser deg selv i stedet for disse.

Drømmer du om et skrivebord spør deg selv om du føler deg som et skrivebord. Drømmer du om Ola vær Ola. Da vil du lettere se løsningene.

Når løsningen står klar for deg – det vil den, må du også skrive ned løsningen så nøyaktig som mulig. Da kan du gå tilbake og sjekke løsningen i forhold til problemet.

Etter å ha praktisert dette en tid vil du ha funnet et nytt forhold til dine problemer. Du har utviklet deg og eliminert styrken i det som heter TRUSSEL kontra MULIGHET. Du har kommet deg nærmere midten.

Iblant må du slite hardt for å overbevise andre om løsningen.

Einstein måtte studere matte i to år for å overbevise andre om sin idé. That’s what we call life.

En annen vei å gå for å øke din bevissthet om et problem på er å anta:

1. Hva er det verste som kan skje?
2. Anta det verste som kan skje.
3. Gjør det beste ut av det verste som kan skje.

Her er en tredje vei. Den ble min favoritt ved inntreden til jungelen, den hemmelige hagen og Keerirathnikhom. Dette er en større transformasjon fra det lavere til det høyere. Men de to første trinnene her var innsikten jeg startet med å bygge før jungelen.

1. Sett deg ned i meditativ tilstand.
2. Se inn i ditt eget hode – let etter problemet, etter trusselen der. Studer dette som skaper følelsen av å være et problem for deg. Hvordan ser dette ut inne i hodet? Vær et vitne til deg selv. Stå ved siden av deg selv og se inn i ditt hode.

Noe rart skjer. Problemet løser seg opp som en sky på himmelen og blir borte. Du kan lete alt du orker, men alt er søkk borte.

- Var det hele bare en drøm?
- Var det en fantasi?
- En illusjon?
- Hvor pokker ble det av problemet?
Denne metoden er vakker.

Du – problemet, forholdet dør. Gjennom å studere problemet slik så blir skillelinjene borte. Jeg og det (problemet) er tapt. Søkeren og det søkte forsvinner i hverandre. Plutselig blir alt Unity – Enhet.

Det lavere må bli transformert mot det høyere. Det høyere er usynlig. Det er uhåndgripelig energi.

Det lavere, problemet er synlig. Det er håndgripelig. Det er der fordi at du skal kunne oppdage det uhåndgripelige. Du skal kunne se det høyere om du leter? Derimot, er du bevisstløs, fastlåst i din synlige verden vil du hindre deg selv fra å oppdage den usynlige – det høyere.

Du må gi deg selv en tillatelse. Du må aktualisere transformasjon mot det høyere. Du må gjøre tingene totalt. Du må være bevisst. Å være bevisst er å være et vitne til deg selv.

Du kan ikke bedømme problemet som en trussel. Du kan ikke bedømme noe fordi da beholder du din bevisstløshet. Da hindrer du deg selv fra å røre deg oppover. Da stopper du ekspandert bevissthet.

Djevelen er et mentalt påfunn. Ordet djevel betyr egentlig:

Guddommelighet ennå ikke transformert. Djevelen bedømmer ikke det høyere. Han er ikke imot det. Djevelen leter. Djevelen prøver å finne det høyere – det guddommelige. Han er frøet til det høyere.

Alt følger denne loven.

Det negative og det positive er to sider av en og samme energi.

Det negative er frøet. Det negative bærer det positive i seg og det positive har det negative i seg. I din verden er de bare to ytterligheter skapt av en dualistisk låsing.

Som et søskenbarn av meg alltid sier (med bred Hedmark dialekt):

Det er bære tanke spell alt sammen.

Dette gjelder Alt. Natten og dagen. Hat og kjærlighet. Hat er frøet som kan bli til kjærlighet. Du må være et vitne. Du må se at Alt er en. Ytterlighetene må dø.

Valg har blitt presentert som dualitet. Det gode – det dårlige, ja – nei osv. Dualitet er høy og lav, dualitet er nå eller senere.

Dualitet er loven om tiltrekning. Det er en hvilken som helst side av myntet som du velger å tiltrekke deg. Valg er en fantastisk gave – allerede som lite barn lærer du å bruke valg.

Valgene skaper erfarenheter. De kommer tilbake til deg som ringer på vannet. Først går de ut fra deg – så kommer de tilbake til deg. Aksjon – reaksjon. Dette er dualitet.

Se på hver opplevelse som loven om tiltrekning i aksjon med deg som senter fokus fordi du har initiert opplevelsen.

Hvorfor gjør jeg dette er neste skritt. Hvorfor trekker jeg dette til meg?

Du kan gå utenfor opplevelsen og si:
- Hva høster jeg fra denne opplevelsen?
- Hva skal jeg lære?
Bærer du ubalanse mot situasjonen vær ærlig mot deg selv og innrøm dette.

Du kan tre inn i situasjonen på to måter:

1. Du kan tre inn i hendelsen som en reaksjon på hendelsen.
2. Du kan tre inn i hendelsen, ikke som en som reagerer, men som en som handler.

Forskjellen mellom reaksjon og aksjon er et spørsmål om hvem som er i sentrum punktet og kontrollerer handlingene som er rundt sentrum punktet. Dette sentrum punktet er deg.

I reaksjons tilfellet er det omstendighetene som kontrollerer deg. I handlings tilfellene er du i kontroll.

Tenk på historien om David og Goliat. Goliat var en stor gigant og David var en liten sauegjeter.

Goliat virket meget skremmende. Han trengte seg inn i andres energi felt og spredte andres energier i alle retninger. Han var herre over dualitet. Det var hans våpen.

Resultatet var at de alltid var i en tilstand av reaksjon overfor hans nærvær. Han var ekspert på å bruke dualitet, slik som alle ledere har gjort og fremdeles gjør med største fremgang.

Kanskje du er en Goliat selv? Det er derfor verden står på kanten av stupet. . . Goliat førte oss dit. Vil han lykkes?

Reaksjon er et av de første skrittene du tar før du blir lammet. Derigjennom var Goliat den som kontrollerte situasjonen.

Resultatet var at armeer la ned våpnene når de møtte ham.

Dette er en ganske enkel taktikk. Er du lammet?

Grunnen til at David kunne beseire Goliat var at David hadde kontroll over sine handlinger. Han hadde kontrollen over seg selv. Han visste nøyaktig hva han skulle gjøre under handlingene som lå foran ham.

Han reagerte ikke på noen ting.

Han var bare handling, en planert handling. Han var i flyt med sin kilde. Hans pendel hadde stoppet.

Han ble ikke kastet ut av balanse på grunn av de energiene som strømmet mot ham fra denne kjempen, fordi han hadde en grunn for hva han gjorde.

Hadde han ikke fått i oppdrag å beskytte armeen for sitt eget hjemland?

Han handlet i total kontroll fordi han visste at der var en guddommelighet inne i ham som var i direkte forbindelse med Altets Kilde.

Han fokuserte på denne kraften og lot den strømme gjennom ham mens han skred fremover. Kraften var hans fokus. Du skulle prøve dette. Du vil bli meget overasket over resultatet.

Skjønner du hva jeg her snakker om?

Vanligvis løper du inn i en situasjon som en reaksjon.

Er det ikke da, slik at du løper inn i en situasjon som er i ubalanse med ubalanse? Med andre ord, du tilfører mer ubalanse til det som allerede er i ubalanse.

Det er du som bygger splittelse.

Du ser på makt og handling som to uavhengige forskjellige enheter. Og du ser på erfarenheten eller handlingen som en ytre hendelse. Stemmer ikke dette? Med dette utgangspunktet behøver du aldri å ta ansvar for noe, fordi det skjedde utenfor deg – dette ble til noe andre gjorde mot deg.

Akkurat som denne historien som sier at Esu tok på seg våre synder slik at vi kan føle det bedre og slippe unna ansvaret.

Så lenge han tar på seg skylden kan vi hoppe ned i god stolen, være frie for skyld, slå på Tv-en og ta en øl. På denne måten snur du også ryggen til dine guddommelige valg.

Din dualistiske verden er en ren reaktiv verden. Du nekter å handle uten reaksjon.

Vær bevisst deg selv. Vær et vitne. Studer deg selv når du reagerer på noe. Legg merke til hva du føler på ditt dypeste dyp. Jeg snakker ikke om følelsesmessige følelser uten gå enda dypere.

Ser du disse vil de transformere deg mot det høyere og fri deg.

Jeg gir deg nå den beskjeden jeg selv en gang fikk fra En Dråpe av Kosmisk Kristus:

Stå mitt i hendelsenes voldsomme energi vibrasjoner og erklær din egen Guddommelighet stille i ditt indre.

Erkjenn det du erfarer.

Samtidig tillater du bare balanse å finnes på innsiden av din egen skapelse. Slik handler den som kan stilne stormen eller kommandere vær og vind.

Og du - det har jeg gjort allerede. Jeg undrer bare, tror du at du kan?

Tiden er inne for deg til å begynne å utvikle de gavene du har fått. Det er derfor jeg er her. Nå eller aldri. . !

Du er.
Du vet.
Du gjør.
La det Guddommelige i deg styre.
Kontroller dine handlinger i enhver situasjon. Stå i midten.

Det spirituelle mennesket som nå knakker på døren, som fødes her bedømmer ingen ting. Han eller hun leter etter lyset i alt. Og du finner det alltid i andres øyne.

I fiendens øyne. I uteliggerens, i den kriminelles øyne, i alles øyne. Let etter lyset, etter den guddommelige gnisten. Den er der.

Jeg ser den i dine øyne - alltid.

Våre ledere, presidenter, våre religioner har bedømt og fortsetter å bedømme. De har ført verden dit vi er og gjort mennesket til fange under frykt. Overvåkning stirrer mot deg fra alle kanter. Plantet for å bygge din frykt. Se og du skal bli fri.

Ingen av disse kan styre verden. Ingen av dem kan skape fred og opprette en verden i kjærlighet. Ingen av dem kan. Bare du kan. Bare du kan bryte deg løs fra kjedene og bli fri.

Tillat deg selv å se at alt er En.

Husk – du kan bare erfare gjennom handling. Ikke gjennom bøker, ikke gjennom ord.

La oss se på pendelen igjen. Den kanskje kan illustrere noe mer for oss. På den ene siden har du en tro, et system, et beteende. Du løper dit. Du blir engasjert.

Etter en tid begynner du å søke på et nytt sted. Du løper til den andre siden og finner en ny tro, et nytt system, et nytt beteende.

Hele tiden strever pendelen med å dra deg bort fra dette. Uansett hvilken side du løper til ønsker pendelen å gå i motsatt retning.

Blir du ikke lei all denne løpingen? Du er fortsatt den samme. Du har bare byttet ut en kunnskap med en annen, en religion med en annen.

Når er nok absolutt nok? Når stopper du med dette og blir stående stille i midten? Mitt hjerte gråter når jeg ser hva du gjør mot deg selv - ofte. Alt for ofte...

Når går du din egen vei uberørt av alt det som skjer på sidelinjen?

Når dropper du alle disse idiotiske kunnskapene og blir så enkel som et lite barn? Når? Jeg gråter, jeg venter...

Når stopper klokka din å gå? Når stopper din verden? Når trer du inn i Ingen Tid. Når setter du dit fokus mot her og nå?

Viserne på klokka går, men er du sikker på at tiden går?

- Når slutter du å vurdere?
- Når slutter du å analysere?
- Når slutter du å bedømme?

Når bare er du? Når setter du ditt fokus på dette midtpunkt? Jeg skal fortelle en hemmelighet:

Det er her i midten økt bevissthet skjer. Det er her i midten livet Er. Men det vet ikke du, fordi du ikke kan oppdage denne hemmeligheten med hjelp av din hjerne.

Du kan bare erfare den. .

Du kan bare lære gjennom handling. Total handling. Når du er total i handling er du fri fra handling.

Du er styrt av dualitet. En Mester er ikke styrt av dette.

Kommer jeg tidsnok? Ser mine klær bra nok ut? Skal jeg ta den genseren eller den? Hva forventer de av meg her?

Hele din tankeprosess går tilbake til dualitet, bygger på den.

Tar du middelveien – der pendelen står stille får du minst ytterligheter i dualitet. Der har du et balansepunkt.

Fordi når du er i dualitetens verden har du ingen balanse. Du kan ikke oppnå en vibrasjon av balanse så lenge du er styrt av dualitet.

Og skal du oppnå ekspandert bevissthet må du først av alt opprette balanse.

Hold deg i midten. Balanse er et annet nivå av bevissthet. Et nivå som ikke er underlagt jordens tre dimensjonelle verden. Balanse tillater deg å vurdere situasjonen som en situasjon. Det er alt.

Du reagerer ikke. Der finnes ingen reaksjon.

Dine reaksjoner er ditt dualitets verktøy. Legg merke til hvor ofte du reagerer under en dag. Følg nøye med. Se på deg selv. Jeg ser at du reagerer. Og du strever med å få meg til å reagere. . .

Og når jeg ikke reagerer går du til angrep med hele din hær. En ny Goliat stiger frem.

Hvor mange ganger har du reagert de siste tre timene? Tenk etter.

Etterstrev å stå der og tenke:

Jeg er i kontroll av meg. Det vil være en fin følelse å kunne gjøre dette for deg og ikke reagere.

Når du reagerer kontrollerer andre deg. Du er en papegøye.

Media kontrollerer også deg. Tenk for eksempel på når det er valg. De sier at vi har gjort en undersøkelse og den viser at Fr.p akkurat nå er det største partiet i Norge. . .

De later som om de gir deg sannheten for å hjelpe deg til å velge. Vil dette hjelpe deg? Hjelper dette deg å bestemme hva som er best for deg? Nei, det gjør det ikke.

Jeg har ikke kjøpt en avis på 20 år. Men det skjer at jeg kaster et blikk på forsiden på din.

Hold deg i midten. Der er ditt valg ikke noe valg. Der går veien for balanse.

Der har du kontrollen. Du styres av det du er. Du ser at valg kan bli gjort, men du blir ikke styrt av disse valgene.

Blir du trøtt fordi du hele tiden må kjempe mot andre for å beholde din integritet finnes der en enkel løsning.

Trekk deg først av alt ut av situasjonen. Du forteller meg ofte hvor trøtt du er. . .

Ta et glass vann. Det renser. Sett deg ned til du føler at balansen har kommet tilbake. Kan du ikke trekke deg unna fysisk, pust dypt tre ganger uten å si noe. Du vet, om du ikke sier noe så kan heller ingen utfordre deg.

Trening, trening, trening. . .

Vet du at 89,6 % av alle mennesker på jorden kan ikke holde balansen i mer enn 18 minutter.

Det første skrittet, den første bevisstheten, den første viten er å kjenne deg selv.

Denne viten er den originale essensen av all skapelse.

Aktualiser det høyeste beste du var ment å være. Jeg har gått den veien du går. Jeg har grått tårer slik du gråter. Jeg har opplevd de gledene du opplever.

Nå er det mitt ønske for deg at du skal erfare den gleden jeg nå erfarer. Vær ikke bundet av noen verdens ting foruten av den Guddommeligheten som du virkelig er.

Jeg liker deg.

- Michael

Returner fra Dualitet er et hjelpemiddel for din personlige utvikling og tilbake til Info om dine fordeler som medlem av The United World Team